Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme! Min første arbeidsdag på et stort apotek med mange ansatte som snakket forskjellige dialekter! Jeg trodde at jeg lærte feil språk. Dere må være klar over at nordmenn snakker dialekten sin selv om de snakker med kongen! Så det er opp til oss å venne oss til dette. Vi kan ikke forvente at de skal endre sine vaner på grunn av oss, det er rett og slett umulig.
Kollegaene mine var snille, og de viste meg hvordan man jobber i det norske apoteket. Det ser helt anneldelser ut, men på en bedre måte. De som jobber i apoteket er snille, hjelpsomme og smille alltid. Det var litt rart i begynnelsen, fordi man aldri vet hva slags humør noen er i. I mitt land viser vi følelser. Er du glad, er du irritert, sint, slite, utrykker vi det alt med en gang. Det er ikke sånn her.
I tillegg er det ikke alltid lett å være en innvandrer i andre land. Man kan oppleve ubehagelige situasjoner. Jeg husker godt når en mann var så uhøflig og sa – Hvorfor du kom hit hvis du ikke kan språket?! Jeg begynte å gråte… Det opprørte meg mye. Heldigvis hørte en av kollegaene mine dette og hun kom, klemte meg, og sa til den mannen – Dette er vår nye kollega som kom hit på opplæring, og hvis du ikke liker henne, da kan du forlate apoteket og gå et annet sted. Vår bedrift har nulltoleranse for diskriminering. Jeg satt stor pris på det som hun gjorde, og til slutt kom alle kollegaene for å gi meg en felles klem. Det skjer veldig sjelden, men jeg vil bare mine dere om at det kan skje. Men etter hvert ble kundene vant til at jeg ikke kunne snakke perfekt norsk, for det er ikke morsmålet mitt, men de pleier å rose meg for at jeg blir bedre hver gang.
Jeg trives veldig godt her på Orkanger, både på jobb og generelt. Kundene pleier å hilse på meg på gata, mens jeg går tur eller når jeg handler på matbutikker. Dette gir meg en følelse av tilhørighet. Det kan være rart for oss som er utlendinger, men nordmann pleier å hilse på deg når de går på tur. Jeg trodde i starten at en mann likte meg da han sa HEI! Jeg gikk videre og en annen mann sa også HEI! Ok, da skjønte jeg at det var noen rart. Dagen etterpå fikk jeg forklaringen på at det er helt vanlig her i Norge. Nå gjør jeg det samme. En smil og HEI koster ingenting, men betyr så mye og kan gjøre dagen din bedre. Så dere, ikke nøl med å hilse på folk som går tur med hundene sine eller alene.
Karense har rettet teksten min.
Hjem
𝘽𝙤𝙟𝙖𝙣𝙖'𝙨 𝙬𝙤𝙣𝙙𝙚𝙧𝙛𝙪𝙡 𝙬𝙤𝙧𝙡𝙙 