En innvandrer forteller

Her i Norge er de kjempeflinke til å ta vare på naturen og kildesortering. Vi innvandrere må også tenke fornuftig fordi det berør oss alle. Hvis vi ønsker at framtidige generasjoner har like bra som vi har nå, må vi lære av nordmenn om kildesortering. De fleste av oss innvandrere kommer fra land hvor de ikke hadde strøm, vann, mat, og har aldri hadde muligheten til å sortere søppel. Sånn var det også med meg og mannen min. Heldigvis hadde vi gode naboene som hjalp oss med å få det til, og viste oss hvordan det skal gjøres i Norge.

Kildesortering er viktig for at vi kan bruke det enkelte ting flere ganger. Jeg er klar over at vi bor i et “ bruk og kast“ samfunnet, men det må vi prøve å finne en løsning på. En av de løsningene er å bidra til å legge ting som skal kastes i riktig container. I Norge er det viktig å sortere plast, papp, glass, elektrisk avfall restavfall osv på en riktig måte. Tome plastik flasker skal pantes. Å pante betyr at su skal samle først plastflaskene i én pose, ta dem til matbutikken og pante dem i pantemaskinen. For hver flaske som returneres, får du 2 eller 3 kroner. Det vil si at vi sparer både miljøet og penger. Det koster oss veldig lite, men gir oss så mye! Dette er for felles nytte!

Siden vi bodde i firemannsbolig, og det var høst da vi kom til Norge, fikk vi store svarte poser i postkassen vår. I starten hadde vi ikke peiling på hva disse posene skal brukes til, men det fikk vi forklaringen på ganske snart. Som regel for du beskjed i postenkassen din om hva skal gjøres og hva det handler om. Det var en typisk norsk ting som heter dugnad! Det var meningen at vi skal fjerne visne blader, og sette dem i de svarte poser. Har man dugnad, kan oppgavene bestå av å male benkene, huset, fikse klatrestativ, måke snø på vinteren, plante treer og blomster om våren, osv. Dugnad er gammeldags, og kommer fra 1800-tallet. Da ble det populært med dugnader i form av å bygge hus sammen, gjerde rundt huset osv.

Nå til dags kan foreldrene bidra i barnehagen for eksempel ved å rydde i hagen, fikse lekeapparater, skifte sand i sandkasse, klippe gresset, plante av blomster, og mange andre oppgaver som er aktuelle i den enkelte barnehage. I tillegg kan foreldrene bli bedt om å vedlikeholde fotballbanen for eksempel eller pusse opp ting som er ødelagt.

Dugnad er ikke betalt, det er frivillig,men samtidig er det ikke greit at du unngår når det blir organisert. Alle bør være akttive fordi på den måten kan dere også bli kjent med naboene dine, mens dere gjører noen som skal gi glede til hele nabolaget. For å konkludere kan jeg si – Blir du invitert på en dugnad, kom gjerne og bidra med det du kan. Ta verktøy og utstyr som er nødvendig, husk mat og drikke og god stemning. Ting er bedre når vi holde dem ryddet.

Norsklærer Karense har rettet teksten min.

Norwegian Pluss B1-B2

%d bloggers like this: