Her i Norge er de kjempeflinke til å ta vare på naturen og drive med kildesortering. Vi innvandrere må også tenke fornuftig fordi det berører oss alle. Hvis vi ønsker at framtidige generasjoner skal har det like bra som vi har nå, må vi lære av nordmenn om kildesortering. De fleste av oss innvandrere kommer fra land hvor vi ikke hadde strøm, vann, mat, og vi har aldri hatt muligheten til å sortere søppel. Sånn var det også med meg og mannen min. Heldigvis hadde vi gode naboer som hjalp oss med å få det til, og viste oss hvordan det skal gjøres i Norge.
Kildesortering er viktig for at vi kan bruke det enkelte ting flere ganger. Jeg er klar over at vi bor i et “ bruk og kast“ samfunn, men det må vi prøve å finne en løsning på. En av de løsningene er å bidra til å legge ting som skal kastes i riktig container. I Norge er det viktig å sortere plast, papp, glass, elektrisk avfall restavfall osv på en riktig måte. Tomme plastflasker kan pantes. Å pante betyr at du først skal samle plastflaskene i en pose, ta dem til matbutikken og pante dem i panteautomaten. For hver flaske som returneres, får du 2 eller 3 kroner. Det vil si at vi sparer både miljøet og penger. Det koster oss veldig lite, men gir oss så mye! Dette er til felles nytte!
Siden vi bodde i firemannsbolig, og det var høst da vi kom til Norge, fikk vi store svarte poser i postkassen vår. I starten hadde vi ikke peiling på hva disse posene skulle brukes til, men det fikk vi forklaringen på ganske snart. Som regel får du beskjed i postkassen din om hva skal gjøres og hva det handler om. Det var en typisk norsk ting som heter dugnad! Det var meningen at vi skulle fjerne visne blader, og legge dem i de svarte poser. Har man dugnad, kan oppgavene bestå av å male benkee, huset, fikse klatrestativ, måke snø på vinteren, plante trær og blomster om våren, osv. Dugnad er gammeldags, og startet på 1800-tallet. Da ble det populært med dugnader i form av å bygge hus sammen, gjerde rundt huset osv.
Nå til dags kan foreldrene for eksempel bidra i barnehagen ved å rydde i hagen, fikse lekeapparater, skifte sand i sandkassen, klippe gresset, plante blomster, og mange andre oppgaver som er aktuelle i den enkelte barnehage. I tillegg kan foreldrene bli bedt om å vedlikeholde fotballbanen for eksempel eller pusse opp ting som er ødelagt.
Dugnad er ikke betalt, det er frivillig, men samtidig er det ikke greit at du unngår å være med når det blir organisert. Alle bør være aktive fordi på den måten kan dere også bli kjent med naboene deres, mens dere gjør noe som skal gi glede til hele nabolaget. For å konkludere kan jeg si: Blir du invitert på en dugnad, kom og bidra med det du kan. Ta med verktøy og utstyr som er nødvendig, husk mat og drikke og lag god stemning. Ting er bedre når vi holder dem ryddige.
Norsklærer Karense har rettet teksten min.
Norwegian Pluss B1-B2
𝘽𝙤𝙟𝙖𝙣𝙖'𝙨 𝙬𝙤𝙣𝙙𝙚𝙧𝙛𝙪𝙡 𝙬𝙤𝙧𝙡𝙙 